Velkommen sanitasgutter i alle aldre! .

Du er besøkende nummer :
Hit Counters
stats counter


VELKOMMEN TIL SANITASSIDENES NYE
HJEM PÅ NETTET.

For fremtiden vil du finne alt stoffet fra feriekolonitiden her på denne adressen. Hvis du husker www.haraldclaussen.com , finner du lenker til både Sanitas og Duedalen på denne adressen. Her ligger det forøvrig mange andre nyttige og underholdende lenker også.
Vi håper riktig mange vil benytte seg av mulighetene til å gjenoppfriske noe av barndommen her også i tiden som kommer.

Med vennlig hilsen                
redaktør Harald Claussen og          
sanitasforkjemperne              
Johnny Emanuelsen og Egil Edland

(Da nettstedet ble overført til denne adressen og det gamle nettstedet ble stengt (1. juli 2009) fikk plutselig alle bildene "gal adresse", dvs at bildene forsvant. Nå skal immidlertid alt være på plass igjen. Hvis det fortsatt er ting som ikke funker, setter jeg pris på en rask tilbakemelding. Harald Claussen.)   

JOHNNY OG EGIL I "TOTALEN"
Fredag 20. februar 2009 var Johnny og Egil i "Totalen" i Stavanger og holdt foredraget sitt om feriekolonienes tilblivelse og livet på Sanitas og i Duedalen. Et 20-talls tilhørere satte tydelig pris på det de fikk fortalt. Og etterpå vanket det kremboller og kaffe, det var jo fastelavenshelg, må vite.
Foredragsholderne solgte også flere eksemplarer av boka. Som takk for innsatsen fikk de hver sin flotte blomsterbukett og hver sitt personlige kort. Nedenfor ser du kortet som Johnny mottok.

Stavanger torg  før krigen

Stavanger torg

Første tekstside.
Første tekstside i kortet.

2. tekstside i kortet
2. tekstside i kortet.


ALT UTSOLGT!!
ENNÅ ER DET FERIEKOLONIKALENDERE IGJEN!
Har du ikke bestilt eller skaffet deg feriekolonikalenderen for 2009? Da må du raske på. Nå har vi kun et fåtall kalendere igjen.
Vi har sendt ut brev med tilbud om å kjøpe feriekolonikalenderen til 800 sanitasgutter og duedalenjenter. Hvis du mot formodning ikke skulle ha fått noen henvendelse fra oss, beklager vi dette veldig, men noen har det vært umulig å oppspore så mange år etterpå. Spesielt de av jentene som har skiftet navn gjennom ekteskap, kan by på problemer.
Vi håper likevel at dere som har mottatt brevet fra oss er flinke til å fortelle andre om tilbudet. Kalenderne vil vi gjerne bli kvitt på denne siden av nyttår, etter som de begynner å "brukes opp" når nyttårsrakettene går til værs.
Så vil du ha en glad kalender med kjekke motiver fra Årdal og Fogn (tegningene fra boka), må du raske på nå. Vi trykker ikke opp flere opplag etter 1. desember! Men ennå har vi et godt lager, så slå på tråden eller tast en epost til adressene du finner i stykket nedenfor. Prisene finner du også der.
ALT UTSOLGT!!

.
ÅRETS JULEGAVE TIL ALLE SANITASSER
(Kalender for 2009)
.
I fjor fikk du historien om alt som skjedde på feriekolniene mellom to permer. I boka, som mange har kjøpt og som som fremdeles kan kjøpes av deg, dersom du ennå ikke har fått gjort det, var det mange flotte tegninger av artige situasjoner fra feriekoloniene i Årdal og på Fogn. Disse tegningene syntes vi var så bra at vi ville lage en kalender hvor de var månedsbildene. Denne kalenderen er det vi nå tilbyr deg å kjøpe. Gjennom et helt år vil så tegningene henge på veggen din og trigge alle de gode minnene som du har fra Sanitas eller Duedalen.
Kalenderens forsideKalenderens forsideJentene leker butikk
Det er stavangerkunstneren Ståle Ådland som har illustrert boka og det er disse tegningene som pryder månedene i kalenderen - 6 måneder med sanitastegninger og 6 måneder med duedalentegninger.
Kalenderen koster 150 kr. Dersom du kjøper både boka (250 kr) og kalenderen (flott julegave) får du begge til tibudsprisen 325 kr. Filmene fra gjenforeningsturene kan også bestilles (finnes ikke på lager, men lages etter bestillingslistene) og koster kr. 150 pr. stk. nå (tidligere 250 kr).
Vi sender ut brev til alle gamle feriekolonister som vi har klart å oppspore med tilbud om kjøp av kalender og bok (og eventuelt gjenforeningsfilmene), men alle som leser dette og som lar seg friste kan ta kontakt pr telefon eller på epost til:
Johnny: 405 53 805 eller jobb 466 19 155
Marianne: 908 32 772 epost m-janzon@online.no
Bjørg: 402 83 619 epost bjgb@online.no
Harald: 51 87 16 46 epost harc@online.no
Egil: 900 53 784 epost egil.edland@fotball.no
.
Det du kjøper vil bli brakt hjem til deg (eller sendt i posten, dersom du bor for langt borte) og du betaler enten ved å sette inn beløpet på konto nr.: 3201 41 54840 eller kontant når varene blir levert hos deg.
.

HILSEN FRA"JUNAITEN"
Hi,
My name is Sigbjørn Askvik. I do not remember what summer I spent at Sanitas, but it had to be 60 -64 or in between, I just heard about the book and looked up your website. I left Norway in 1972 and immigrated to the US, I now live in Newbury Park California about one hour drive north of Los Angeles.
I have been back to Norway to visit many times, last year I visit Årdal and got to see how nice it has been renovated, some years earlier when I visit it was a different story. It was run down and dilapidated, it sure was nice to see the difference.
Reading the stories and seeing all the pictures; it sure brought back many memories: One thing I remember was that they first put me in the Blue room and I could not stand it. The smell of urine it was horrible, I complained and they moved me into the Red room. I also remember the farmer next door that was always mad at us because we would urinate in the lake, I think he was using it for drinking water. We also played Indians and some of the older boys was playing drums and dancing, they decided to take me prisoner, locked me up in the outhouse, somebody was Guarding me outside. I do not remember who, but they would not let me out. I kicked out the back wall to escape and after that I got in a world of trouble, I later received the Nickname of “Villmannen”.
I also remember receiving candy that was confiscated so it could be split between the other kids, that made me very upset I did not want to share. Anyway, thanks for putting the book and the website together very nice.
Thanks Sigbjørn Askvik
(Oversettelse for dere som ikke forstår alt i brevet:
Hei,
Navnet mitt er Sigbjørn Askvik. Jeg husker ikke nøyaktig hvilken sommer jeg var på Sanitas, men det må ha vært i 1960 - 64 eller deromkring. Jeg fikk nettopp vite om boka og slo opp på nettstedet. Jeg forlot Norge i 1972 og immigrerte til USA. Jeg bor nå i Newbury Park i California, ca en times tid nord for Los Angeles.
Jeg har vært hjemme i Norge på besøk mange ganger og i fjor besøkte jeg Årdal og fikk se med egne øyne hvor flott stedet var blitt restaurert. Da jeg var der noen år tidligere så det helt annerledes ut. Det var nedslitt og nærmest i ruiner. Det var virkelig godt å se den store forskjellen!
Å lese alle historiene og se bildene vekket utrolig mange minner hos meg. En ting jeg husker godt er at de først plasserte meg på Blå sal, men jeg holdt ikke ut der. Den stramme pisselukta var fryktelig. Derfor klagde jeg til betjeningen og ble flyttet over på den Røde salen. Jeg husker også at den nærmeste nabobonden alltid kjeftet på oss fordi vi pisset i Riskedalsvannet. Det var visstnok drikkevannet hans!
Vi lekte også indianere og noen av de eldste guttene slo på trommer og danset krigsdans. De tok meg til fange (jeg husker ikke hvem de var), stengte meg inne i uthuset og satte opp vakter så jeg ikke skulle rømme. I redsel og sinne sparket jeg ut bakveggen i skuret for å komme ut og etter det fikk jeg problemer. De kalte meg senere for "Villmannen".
Jeg kan også huske at godtene som jeg fikk tilsendt ble konfiskert for å deles mellom alle guttene. Det irriterte meg; jeg ville ikke dele!
Uansett, takk for å ha gjort den flotte jobben med å skrive boka og lage nettstedet.
Takk fra Sigbjørn Askvik.)

* * * * * UNDRENES TID ER IKKE FORBI * * * * * POSTVERKET LEVERER TIL SLUTT* * * * * SE ARTIKKEL UNDER OPPSLAGET OM BOKA * * * * *

Johnny Emanuelsen og Egil Edland holder foredrag om Feriekoloniene.
Klikk på dette bildet for å lese artikkelen. Det begynte onsdag 27. februar i Storhaug historielag og fortsatte i Broddhuset med Brodds eldre som tilhørere. Egil og Johnny har i samarbeid med Harald Claussen laget et foredrag bygget på innholdet i den nylig utgitte boka om feriekoloniene. Foredraget er krydret med artige historier fra tiden i Årdal eller i Duedalen, og er illustrert med et flott billedshow.
Responsen på disse to første Klikk på dette bildet for å lese artikkelen.foredragskveldene var svært god og gjør at de to vil forsøke å få brakt ut fortellingen om feriekoloniene Sanitas og Duedalen til flest mulig "forsamlinger" i byen, så dersom du har forslag til hvor de kan stille opp, er de åpne for tips.
Etter de to ovennevnte foredragene, ble Egil og Johnny intervjuet av Storhaug bydelsavis, ikke bare om gamle dagers feriekolonier, men i artiklene stilles også spørsmålet om alle unger i våre dager blir tatt vare på i feriene? Kan det være slik at vi fortsatt har behov for et gratis sommertilbud for en del barn fra oljehovedstaden? Les artiklene og gjør deg opp din egen menig.
Klikk på bildene av avisutklippene for å få opp en lesbar utgave.
Klikk på bildet for å lese teksten bedre.
Senere ble det også foredrag i Hillevåg historielag, og da var også Marianne Janzon med som representant for Duedalenjentene. Det var en fin utvidelse av foredragsgjengen.

I forkant av foredragskvelden inviterte Rogalands AvisKlikk på bildet for å se en større versjon.
sin bydelsreporter for Hillevåg, Reidar Helliesen, oss på et møte for å mimre litt over feriekolonitiden.

Klikk på bildene i teksten her, så kan du lese hva avisa skrev og se bildene tydfeligere.


DETTE SKREV STORHAUG BYDELSAVIS OM FERIEKOLONIBOKA!
'
Feriekoloniboka Sanitas og Duedalen:
Historien om feriekoloniene for jenter og gutter er skrevet av Marianne Janzon , Jone Kvinge og Harald Claussen (Feriekoloniens Venner, 2007). De tre forfatterne har nedlagt et solid stykke arbeid med utgivelsen av denne boka.
Boka er på hele 200 sider med mange flotte bilder og illustrasjoner. Her er mye viktig historie og kultur som det er flott at noen har påtatt seg å få skrevet slik at det er bevart for ettertida. Journalistene Svein Egil Omdal, Leif Amund Håland, samt Bjørn Jensen, som alle har vært på feriekoloni selv, gjør seg noen fine refleksjoner rundt livet i feriekoloniene. Og det er viktig å få belyst historisk bakgrunn for opprettelsen av feriekolonier: Økonomisk krise, sosial nød, arbeidsledighet og alkoholproblemer i første halvdel av 1900-tallet og ikke minst i kjølvannet av andre verdenskrig.
Sanitas, feriekolonihuset for gutter i Årdal i Ryfylke, og Duedalen, feriekolonihuset for jenter på Fogn, klarte virkelig å oppnå gode resultater: Mange barn hadde lagt på seg flere kilo og virket friskere og kvikkere etter feriekolonioppholdet. Her er minner om avreise fra Stavanger, daglige gjøremål og plikter, måltider og hjemlengsel, lek og moro, og nettene på sovesal 1 og 2.
Gjennom nesten et helt århundre jobbet ildsjeler for at barn i Stavanger skulle få så gode og styrkende sommeropplevelser at de ville skape grunnlag for fysisk og psykisk vekst gjennom resten av året. Noen av de som fikk oppleve livet på Sanitas eller i Duedalen gir i boka sine tanker i takknemlighet og glede over å ha fått være blant dem som nøt godt av varm omsorg og stor kjærlighet.
Både Sanitas og Duedalen har sitt egne nettsteder opprettet etter gjenforeningsturene i 2005 og 2006:
Boken er å få kjøpt i alle byens bokhandlere og i Stavanger Aftenblad.
'
Bokomtale av Carolyn Fjeld, Storhaug historielag.
'
Det blir egen aften i Storhaug historielag med representanter for Feriekoloniens Venner som vil presentere boka og arbeidet med å få den skrevet for oss. Møtet finner sted i februar. (Se egen annonse nedenfor, spesielt om onsdag 27. februar 2008.)
Annonse

LØP OG KJØP, NÅ ER BOKA I BUTIKKENE!

Bokas forside

Nå er boka endelig her! Fra i dag av selges den hos alle byens bokhandlere! Du skal selvsagt ha ditt eget eksemplar av boka, men tenk også på tanter og onkler som vil bli kjempeglade om nissen hadde et eksemplar med seg til dem. Det er en vakker bok med mange bilder fra gamle dager og fra gjenforeningsturene for gutter og jenter. Dessuten er teksten illustrert med et tjuetalls tegninger av den eminente illustratøren Ståle Ådland. Bare disse tegningene er verdt prisen på boka, kun kr 298 pr eksemplar! Hvor ellers kan du skaffe deg historien om din oppvekst til den prisen?? Her kryr det av idylliske glimt fra jenter som leker butikk i løvhytter eller som plukker blåbær til den store gullmedaljen, eller mer saftige historier om gutter som går på nøst når lysten får overtaket og jordbærene lyser knallrøde rett ved veien i skumringen, eller gutter som i sluttet tropp marsjerer langs Årdals veier for å komme til badeplass eller fotballbane, alt mens de traller sine velkjente sanitassanger. Les om desperate rømningsforsøk fra noen som ikke trivdes helt på kolonien og rørende brev fra gutter og jenter som under krigen ikke kunne finne nok godord å si om sine tanter og lærere.

Historien om hvordan feriekolonien ble til og hvilke levekår som rådde over store deler av Stavanger på begynnelsen av 1900-tallet og fram til godt etter 2. verdenskrig, setter det hele inn i en sammenheng og er en beretning om framsynte skolefolk og varmhjertede næringslivstopper som virkelig gikk inn for å skape et treukers pusterom hver sommer for de aller mest ressurssvake barna i det som senere skulle bli landets oljehovedstad.

Denne boka vil glede både de som fikk oppleve feriekoloniene og de som bare fikk høre om fotballkampen mot bøndene etter at skolen var begynt igjen om høsten. Og som sagt: Prisen er bare utrolige 298 kr pr bok!

Husk at du også vil kunne kjøpe boken gjennom Aftenbladet og bruke Aftenbladetkortet ditt, om du ønsker det! I Stavanger selges boka av

            • Aftenbladet, (også i Sandnes og Bryne)
            • Ark, Kilden,
            • Notabene, Madla Amfi (tidligere Gardum),
            • Norli, Madla Amfi
            • Notabene, Søregaten (tidligere Gardum)
            • Norli, Nygaten,
            • Berge Libris, Prostebakken
            • Bok og Media, IMI, Kongsgt. v/Byparken
            • Begge bokhandlene på Kvadrat.

Stikk innom og spør etter boka når du likevel er ved en bokhandel. Husk også å minne alle venner og kjente på at nå er boka å få kjøpt. Den er spekket med friske historier fra 75 års feriekoloniliv og hundrevis av bilder vil bringe den gode tiden på Fogn eller i Årdal tilbake til dere som en gang fikk være der. Alle dere andre vil få innblikk i en nesten paradisisk sommertilværelse for de fattigste ungene fra Stavanger. Ståle Ådlands fantastisk treffende tegninger illustrerer situasjoner som aldri ble festet til noen filmrull, og gir de mange historiene et ekstra løft. Les om Stavangers lærerstand som bante veien for sommeroppholdene i Ryfylke og byens næringslivstopper som gjennom 3/4 hundreår jobbet året rundt for å skaffe de midler som trengtes til driften av feriekoloniene.


AVISENE SKRIVER OM BOKA.Klikk på dette bildet for å få fram en lesbar versjon av artikkelen fra Aftenbladet.

Stavanger Aftenblad, som også har påtatt seg en del av salget av boka, var første mann ut med en omtale av den. Vi vil gjerne at alle som er interessert i boka skal få lese avisenes omtaler og derfor kommer vi til å gjengi dem her etter hvert som det står noe i lokalavisene. Har du meninger om boka, er vi også interessert i dem. Bruk kontakt-knappen i menyen øverst på sida og si din mening.

Rogalands Avis kom med sin omtale av boka mandag 29. november 2007. Igjen er det Johnny som "selger" boka, denne gangen sammen med Sally Nilsson som var i Duedalen i oppveksten.

RA-oppslag mandag 29. november 2007.

Dersom du ønsker å lese hva disse to avisene skrev om boka, klikker du på bildene ovenfor og får opp en forstørret, lesbar utgave av teksten.


Slik har bokprosessen vært:

Rogaland Forlag ved Sven Haugbråten er nå i full gang med å sette sammen boka om feriekoloniene. Over 200 sider blir den og litt mindre enn et A4-ark på størrelse. Boka får harde permer og omslaget er tegnet direkte på permen. Den vil komme til å se ut som bildet til venstre, i butikkvinduene der du får kjøpt den. Boka er full av bilder og tegninger som illustrerer teksten. Det er nesten 100 bilder fra Duedalen og like mange fra Sanitas, og der hvor kameraet ikke var til stede da det skjedde, har tegneren vår, Ståle Ådland, supplert teksten med flotte helsides fargetegninger av artige situasjoner. Gled deg! Dette blir avgjort årets julepresang. Prisen blir rundt 300 kr pr bok.
Vi regner med å få boka i salg i god tid før jul!
Det sto en stor artikkel i Rogalands Avis mandag 6. august 2007. Les mer om dette på sida Bokprosjektet.

2 ÅR FRA SORTLAND TIL STAVANGER!

I to år har to menn vært fortvilet på grunn av et brev som har levd sitt eget liv: Asbjørn Engevik fordi han aldri fikk tilbake bildene fra feriekolonien i 1942 som han sendte oss for å dele med dere alle og Egil Edland fordi han trodde han hadde somlet vekk de dyrebare bildene. På torsdag, 8. november 2007, over to år etter at det var sendt fra Sortland, landet brevet i Egils postkasse på Forus i Stavanger. Adressen på konvolutten er korrekt og på baksiden er det pålimt en adresselapp med Asbjørns adresse. Likevel har brevet vært på avveier så lenge. Vi får nok aldri vite hvor brevet har vært i denne tiden, men får heller glede oss over at det nå er kommet til rette med sitt innhold av bilder. Asbjørn, du vil få bildene tilbake, forhåpentligvis uten en vel to år lang omvei denne gangen! Og til alle dere andre: Her er Asbjørns bilder. De var verd å vente på!

Klikk på småbildene for å se dem i stort format

Brevet fra Engevik.
Brevet som Asbjørn Engevik sendte
Oppstilling på skoleplassen På bærtur
Omsvermet fru Braadland Matoppstilling
Sanitas-området Velkommen til Sanitas.


100-årsfest

Som de aller mest observante av dere allerede vil ha oppdaget, er det kommet en ny knapp i menyen øverst på hver side. 100-årsfesten står det på den. Og hundreårsfest er det meningen at det skal bli. Klikk på knappen i menyen og les hva det hele dreier seg om, men vær rask. Det er korte tidsfrister denne gangen!

OBS! OBS! PÅMELDINGSFRISTEN ER FORLENGET! HVIS DU IKKE GREIDE Å BESTEMME DEG I TIDE, HAR DU ENNÅ SJANSEN, MEN 20. OKTOBER ER ABSOLUTT SISTE SJANSE TIL Å MELDE SEG PÅ TIL ÅRETS STORE SJØMATGILDE.

Festlig film er klar

Husker du hvor gøy vi hadde det på 100-årsfesten? Etter hvert blir vi alle eldre, noe som ikke alltid skjerper hukommelsen, og disse gode minnene blekner. NÅ HAR DU MULIGHETEN TIL Å SKAFFE DEG DENNE FESTEN PÅ DVD, SLIK AT DU ALLTID VIL HUSKE DEN!

Slå til mens du har sjansen, for her blir det bare tilbudt et begrenset antall filmer. Prisen blir kr. 250 pr. eksemplar. Vær tidlig ute og ta kontakt på ett av de tre nummerne nedenfor og bestill 1 - 2 - 3 eksemplarer av filmen. I morgen kan vi være utsolgt.

BESTILL FILMEN HER:

JOHNNY: 930 99 676
EGIL : 900 53 784
HARALD: 51 87 16 46

Jenteturen

I et halvt år nå har en komite av jenter som en gang var på Duedalen jobbet med å planlegge sin variant av et gjenforeningstreff på Fogn. Her er en hilsen til dem fra oss som hadde turen for nokså nøyaktig ett år siden:

GOD TUR TIL DUEDALEN-JENTENE !

En tid etter den vellykkede gjenforeningsturen til Årdal 10.09 2005, ble det besluttet å forsøke å få skrevet ned historien om Sanitas og få den utgitt mellom to permer. Det ble søkt om støtte til et slikt prosjekt gjennom Borghammers Legat.
Samtidig ble det også søkt om støtte til å gi ut en CD med sanitasgutten Arve Finne. Vi var heldige og fikk støtte til begge prosjektene.

Vi syntes det var naturlig å ta med i boka også historien til Duedalen og til Frelsesarmeens feriested for barn, Veslelia, på Finnøy.
Duedalen-jentene trengte starthjelp til å samle stoff fra årene på Fogn. Vi kontaktet Marianne Janzon, som vi visste var ei jente med pågangsmot og etter noen møter med Sanitas venner dannet hun sin egen jentekomite. Jentene ønsket å kopiere det vellykkede arrangementet vi haddde på Årdal. For å få dette til, var det nødvendig med en hjemmeside på internett. Vi i Sanitas’ venner besluttet da å bevilge penger fra Borghammers Legat til å opprette et nettsted hvor hjemmesiden til jentene kunne få ligge ute på nettet, samtidig ble det også bevilget penger til innkjøp av opptaksutstyr til kildeintervjuer.

Det som nå manglet var en flink hjemmesideredaktør som kunne redigere og skrive ut stoffet, og da var det jo nærmest å spørre ”vår mann”, som hadde gjort en fremragende jobb med hjemmesiden til Sanitas venner. Som den ja-mann han er, tok han jobben og resultatet ser vi i dag. En kjempefin hjemmeside har også jentene fått.

Jentekomiteen har virkelig jobbet godt. Vi gleder oss til å se filmen fra turen deres.

(Sanitasfilmen er for øvrig fortsatt til salgs hos OBS — Mariero.)

Sanitas venner håper dere får flott vær og en vellykket tur. Arbeidet dere i komiteen har nedlagt er formidabelt, og er med på å dokumentere en viktig side av Stavanger bys kulturhistorie.

GOD TUR!

Hilsen

Johnny og Egil

HAR DU FÅTT TAK I DENNE CD'EN?

Arve Finne - 40 år som gatesanger. Nå på plate!SANITASGUTTEN og visesangeren, Arve Finne, feiret 40 år som gatesanger på Korvetten lørdag 10. juni 2006. I forbindelse med jubileet hadde Sanitas' Venner søkt Godtfred Borghammers legat for å få penger til å gi ut det materialet som faktisk allerede lå ferdig på bånd i NRK-Rogaland, og fikk det! Platen, som du ser bilde av til venstre, heter "Child Of The Road", og er til salgs i alle byens største plateforretninger og koster kr 129. Kjempemusikk, ikke bare for dere som kjenner Arve, men for alle som setter pris på viser med tekster som gir næring til tanken og ettertanken. Glem ikke å lese Gunnar Roalkvams flotte ord til Arve på innsidecoveret, eller å høre det halvtimes intervjuet med Arve som er et bonusspor i tillegg til de 12 låtene.

Dette er lokalkultur på sitt beste. Ei korg med jordbær og denne musikken på øret, så er sommeren reddet! Platen kan også bestilles her. Da får du den tilsendt direkte i din postkasse og prisen er akkurat den samme som du måtte betale i butikken, kr 129. Husk at du må oppgi fullt navn og adresse i eposten. Du betaler med den vedlagte postgiro-blanketten når du har mottatt CD'en.

Ville du gjerne hørt litt av platen før du kjøper den? Ingen problem. Hvis du klikker på bildet av Arve rett ovenfor, kan du laste ned eller spille av sporet "Den nye taushet" fra platen. God fornøyelse!

***

Siste nytt: Herved slipper vi katten ut av sekken: Vi er igang med et spennende bokprosjekt om feriekoloniene i Stavanger. Detaljene vil du få etter hvert som arbeidet skrider fram. Foreløpig kan vi røpe at skrivearbeidet er kommet i gang og at vi regner med å bruke året på dette arbeidet.

Jentene som var på feriekoloni i Duedalen har, som oss, gått i gang med sin egen hjemmeside. Den vil være oppe og gå i løpet av inneværende uke (Uke 11, 2006). Siden vil du da finne her.
I boka, som skrives av Jone Kvinge, Harald Claussen og Marianne Janzon, vil det være stoff fra begge disse feriekoloniene og også fra Frelseesarmeens feriested for barn, "Veslelia".

Har du gode historier som bør komme på trykk, tar du kontakt med Johnny, Egil eller bruker linken til sideredaktøren. Følg med, dette blir spennende!

Vi har åpnet tidligere skolesjef Ree Pedersens skattkiste! Den har vi riktignok forsynt oss av flere ganger. Mange av bildene i arkivet vårt stammer fra hans samling. Men rosinen i pølsa, eller perlene i skattkista om du vil, er nok disse fargebildene fra 60-tallet, som er de eneste bildene vi så langt har sett i farger fra feriekolonitiden. Se billedarkivside 5.

Dette nettstedet er laget for deg og alle andre sanitasgutter, gutter som gjennom en nesten 70 år lang historie fra 1906 til 1974 har tilbrakt noen uker en eller flere sommere på feriekolonien Sanitas i Årdal i Ryfylke.

(Viktig melding til alle som kjenner noen på bildene på dette nettstedet: Vær snill å ta kontakt med redaktøren av sidene, slik at vi kan navngi flest mulig av både gutter og betjening og ikke minst alle "gamle gubber" som var i Årdal i september. Først når navnene er på plass under hvert bilde blir dette materialet slik det bør være for etterslekten.)

Sjekk siden "Etter turen" for de ferskeste nyhetene og bilder fra gjengforeningsturen.

Sanitas sardiner for sunnhet og helse.

Det finnes mer enn en feriekoloni på Årdal som har fått navnet Sanitas. Se bare her hva Walter Hjelle har sendt oss. Han har en samling på mer enn 20 000 sardinetiketter og blant dem fant han denne fra 1912. Sanitas betyr sunnhet og helse og det passer jo utmerket både for sardiner og ferieopphold på landet!

.

LITEN GUT FORTEL.
Vi var barn den gang. Barn på vei inn i en voksen verden. Feriekolonien Sanitas var et skulderslag fra samfunnet til oss som trengte noe mer enn det vi fikk hjemme i byen om sommeren. Det var slike skulderslag vi måtte få mange nok av for å komme godt ut i livet fra starten.
Jan Magnus Bruheim har skrevet diktet nedenfor som på en glimrende måte illustrerer hvordan små opplevelser kan gjøre underverker.
Var du en som fikk høre godord gjennom veggen? Eller var du den som sa ordene?

Eg fekk det ordet
eg var tverr
og lei og vrang
og sky og skjerr.

Eg ikkje anna
høyra fekk,
og sturen var eg
kvar eg gjekk.

Visst er eg vrang
og vond og sur,
men eg må vera
slik dei trur.

Så hende det
ein vakker dag
at all ting fekk
eit anna lag.

Igjennom veggen
høyrde eg
at nokon tala
godt om meg.

Eg ville ikkje
lyde på,
men stiltre meg
så lett på tå
og høyrde før
eg smeit meg ut:
"Han er så grei
og gild ein gut".

Eg kvakk litt til,
men vart så glad
då eg fekk høyre
kva dei sa.

Eg gøymde meg
og stod og gret,
men alt ikring
vart ljost på lèt.

Og midt i gråten
tenkte eg,
at når dei trur
så godt om meg,

då skal eg jammen
syne dei
at eg kan vera
god og grei.

Dei godord gjorde
dagen bjart.
Å du, kor hjarte-
varm eg vart.
.
.
Fra Jone Kvinge har vi fått to strålende dikt som riktig lokker fram den gode, gamle Sanitasatmosfæren. Det er ikke vanskelig å forstå at Jone har tatt med seg mange gode minner fra Årdal (også noen med litt godlyndt skadefryd, forstår vi). Finnes det andre poeter der ute, er det bare å sette i gang, vi mottar med glede. Kanskje er det mulig for en musikalsk begavelse å sette melodi til noe?
På feriekoloni te’ Sanitas

Eventyret begynte på kaien ein sommar
der sto me 40 – 50 forventningsfulle ongar
me sko på feriekoloni te Sanitas i Årdal
Der låg’an, Fisterfjord venta
tenk, det va osser han sko henta
me kikte og va spende i magen

Så gjekk me om bord me bagasje fullt av kler
de hjemma hadde pakt ner te’ sommarens ver
nå va loddet kasta, me sko endelig reisa
Då Fisterfjord omsider i fra kaien for
stod dor ein gjeng å vinkte na na te’na mor
og så begynte bråget, kem e du, kem e du

Mer for opp og ner og inn å ut
heilt te’ kapteinen kom sinte så ein stud
kjefta, og sa me måtte roa osser
Ok sa me, og sprang igjen, opp og ner
då brølte kapteinen, kem e leraren her
då blei de slutt på fygingå


For bak på ”poppen” me adle fòr
onna ein presenning; der sang me i kor
Leraren lerte oss Sanitas sangar
Itte 4-5 timar kom me endelig te land
og leraren satte oss adle i gang
to rekker me spende guttar på vei te’ Sanitas

Fordelt på sovesal rød og blå
de store på rød, og på blå, me så va små
det kribla i magen koss ska denne nåttå gå
Rei opp senger å få kryss eller stjerna
å vera goe, det ville me så gjerna
men me måtte gjørr alt sjøl

Sanitas ein ekta sommarplass
me to sovesaler og utedass
der mang ein bygutt har trått sine skor
Dager me sol, sommar, turer og lek
i et guttasinn har nok det satt sitt preg
Sanitas ein ekta sommarplass
Dager på Sanitas

Om matsalen må me sei någen ord
for der va dor mange lange bord
og adle så hadde de et dyrenavn
det va’ tiger, bjørn, hest og ravn
og for å få mat så måtte me lera
at tri fingrar betydde mær skjeva
for melk så måtte tommelen opp
då kom betjeningå og fylte vår kopp

Kokkå, hu Astrid, va greie
alltid et trøstanes ord om du va leie
smilte på kjøkkenet, spøkte og lo
men kunne og ver sinte, det huske me jo
for eg lokte bror min, knabb ein pylsesnabb!
Astrid hu såg’an og ga’an ein klabb
rett i potetskrellingå bror min for
det nytta ikkje at han skylte på minstebror

Lørdagen va ukas vaskedag
då sko me vaskas både foran og bak
nakne guttar på rekka og rad <
me kun et håndkle te’ å skjula sin ”sak”
å fekk me kokkå eller damer i syne
så sprang me å gjemt’oss fortare enn lynet
me e jo nakne, det må dokker forstå
kom dokker inn, ja skynd dokker nå

Masjera te’ vatnet det va saken
leraren fyst, men han va’kje naken
der sto me å nigla, å dridla me klokkå
heilt te leraren ropte: nå komme kokkå
full panikk og møje lyd
me vrengd’oss udi, ja fort så et spyd
for tenk om kokkå såg rompå vår
hu hadde sikkert ledd av oss i mange år



På Sanitas va dor ein utedass
te’ åtta på rad va dor goe plass
ongar på utsiå lyfta opp låget
heiv opp steinar så rompå blei våte
de så va utføre hylte og brølte
og piskt’oss i rompå gu så me sølte
så kom leraren, og det han gjor
va at de skyldige i potetskrellingå for

Ein syke historie om utedassen
den handle om ”Villen” og ”Storebassen”
”Villen” heiv skoen te’ ”Bassen” i do
å få tak’i’an, det mått’an jo
der låg’an på kanten og pirka itte skoen
te’ "Villen” kom og skudd’an oppi doen
”Bassen” te’ livet oppi tanken
Me drog’an opp - dokker sko kjent den stanken

At ”Villen” fekk juling va jo klinkande klart
for ”Bassen” va’ store, han klemt’an hardt
de rulla på markå, men me sto og lo
fodle av skjid va de begge to
leranen kom for’an hørte jo sjauen
og me seg hadd’an den tauen.
Te’ vatnet drog’an de begge to
for skubbast og vaskast måtte de jo



En skikkelig gris

Vi tre som står bak nettstedet og ideen om å forsøke å gjenforene så mange som mulig av sanitasguttene var feriekolonister tidlig på 60-tallet. Kanskje var du sammen med oss da? Eller var du en av dem som var i Årdal allerede lenge før vi var påtenkte? Eller kom du dit senere enn oss? Uansett er det deg vi henvender oss til, deg vi gjerne vil møte i september 2005.

Disse fornøyde fjesene kan vel stå som representanter for de fleste av oss som har fått oppleve en eller flere somre på Sanitas. Vi minnes feriekolonitiden med glede.

Vi har det kjekt!
Mange har lurt på hvem disse guttene er. Foreløpig vet vi at smilet helt til venstre
tilhører Kjell Arild Dolve (Lala'en) og bak ham gliser Øyvind Selback. I midten bak
finner vi Einar Thorsen.

Om du har vært på Sanitas en eller flere ganger håper vi du tar, eller har tatt, kontakt med oss for å bli med til Årdal i september. Dersom du kjenner andre som også har vært på feriekoloni i Årdal, håper vi du gjør dem oppmerksomme på denne internettsida og på turen tilbake til gamle minner. Invitasjonen går selvsagt også til alle dere som var lærere, ledere, betjening eller medlemmer av feriekolonikomiteen. Ta kontakt med en av oss tre (se siden "Hvem er vi"), eller meld deg på via lenken på siden "Påmeldte til turen".

Har du opplysninger om noen av bildene, eller artige, triste, hverdagslige historier fra din Sanitastid, kan du komme i direkte emailkontakt med redaktøren (Harald Claussen) gjennom denne lenken eller ved å bruke knappen "Kontakt oss" øverst på hver side.

Vi gleder oss som barn til å få møte dere alle og til å få mimre om og gjenoppleve kjekke og gode minner fra "forna dar".

Og det er ikke bare vi i komiteen som gleder oss til gjensynet med gamle kjente. Fra Terje har vi mottatt noe som vi har valgt å kalle en etterlysning. Les bare her....og svar for all del om du kjenner deg igjen i situasjonen:

ETTERLYSNING!
Skal eg treffa de to som svømte med meg over vatnet?
Et kunstnarpar traff me på andra siå.
Eg minnes smådrops - de te to for fem øre!
Og de sa me va galne som svømte øve.
Kem læreren va, som sende oss tebake?
Eg minnes ikkje navnet.
Men dassen måtte me tømma og rensa.
Kor skulle di fara?
Sure va me for vågal ferd.
Hadde jo nettopp lært å svømma.
Komme dokker to?

Terje

Fra Egil Refsnes, som var på Sanitas mellom 1955 og 1962, har vi fått svar på denne "Etterlysningen". Han husker ikke noe kunstnerpar på andre sida av vatnet, men "me va jo så trøtte itte svymmeturen då". Det han imidlertid husker er at hele feriekolonien skulle gå tur rundt vannet denne dagen, og at de tre guttene hoppet uti og svømte for å slippe å gå helt rundt. Lærer Thime, som var ansvarshavende denne dagen (her kan hukommelsen muligens spille meg et puss, sier Egil), ble naturlig nok rasende på guttene. Det kunne jo ha gått helt gale! Resultatet ble som Terje også nevner, dotømming og dovask en hel uke.
I samme forbindelse forteller Egil også om mange andre gode minner fra Sanitas-tiden. Blant annet husker han godt alle badeturene til Smith-elvå og kulpen med eskene med kavring og brunost som ble båret mellom rekkene av syngende gutter på vei til bad. Selv var han gladest når han fikk komme på det andre kullet om sommeren, for da begynte bær og frukt å bli modne. Dette var en ekstra "bonus" for de av guttene som fikk oppdrag med kjerra ut av Sanitasområdet for å hente melk og brød f. eks. Da hendte det nok mer enn en gang at fristelsen gikk over opptuktelsen når sugne guttevalper fikk se de bugnende trærne i bøndenes hager. Vi benyttet nok sjansen til å gå litt på "nøst" av og til, sier Refsnes og ler.

Ytterligere kommentarer til denne legendariske svømmeturen har vi mottatt fra Geir Stangeland, som var på "ferå" sammen med Egil Refsnes, "BØBBEN". Han antar at person nr.3 var Sigurd Sivertsen. "Jeg husker med sikkerhet at Sigurd svømte over sammen med 2 andre.
Ettersom jeg var sammen med BØBBEN 2 ganger på Sanitas, synes dette nokså sikkert. Jeg vil også bekrefte historiene om nøst langs melkeruten; BØBBEN var en "racer" til å forsyne seg. Jeg minnes også hans kveldsturer langs gjerdet til nabobonden, der han forsynte seg grovt av NEPENE!" avslutter Geir.

Diplom

6.-klassingen John var stolt som en hane da han på feriekolonien 'Sanitas' i 1944 mottok dette diplomet som bevis på at han var svømmedyktig. Og ikke mindre stolt var han over å kunne vise alle hjemme i byen at hans oppførsel på badeplassen hadde vært "Meget bra". Undertegnet av badelederen, selveste Ree Pedersen!

HJEMMESIDEN BLIR LIGGENDE.

For dere som leser dette og fatter interesse for stoffet, ønsker vi i komiteen å opplyse om at vi svært gjerne tar imot bilder, sanger og fortellinger fra dine feriekoloniår. Etter at turen er avviklet, vil nok interessen for å oppleve mer av "de gode, gamle dager" øke og holde seg i lang tid. Så send inn, fra nå og framover, men vi synes jo det var hyggeligst om du handlet raskt, slik at dine opplevelser 2 gode venner!kan være med på slå an tonen og skjerpe appetitten på turen (ikke bare på lapskausen!). Stoffet vil deretter bli tatt vare på og overlevert til byarkivet. Og husk: Du får alle dine originale bilder og tekster i retur etter at vi har lagt stoffet inn på sidene.

Mange gode og varige vennskapsbånd ble knyttet under oppholdet på Sanitas. Disse to ser ut til å stortrives i hverandres selskap.

Dersom du har adgang til en datamaskin går det godt an å sende bilder og tekst direkte til redaktøren i en epost. Bruk i så fall knappen "Kontakt oss" i menyen øverst på hver side. Har du problemer med å formulere deg skriftlig, trenger du ikke engste deg, vi skriver mer en gjerne om historien din, slik at du ikke trenger å bry deg om mangel på skriveferdigheter. Foretrekker du heller å snakke med noen for å fortelle historien din, kan du bruke de telefonnummerne som du finner ved bildene av Egil, Johnny og Ole Jørgen på siden "Hvem er vi?".

Jo mer respons vi får, dess morsommere blir det for alle å ta en titt inn på sanitassidene!

SANITAS UNDER 2. VERDENSKRIG Slik var det på Sanitas i 1942, midt under krigen.

Asbjørn Erevik var på Sanitas under 2. verdenskrig. da lød han navnet Asbjørn Hansen. I et begeistret avisinnlegg til Dagbladet Rogaland, forteller en opprømt "smårolling" (som avisen kaller ham) om hvor bra de har det i Årdal. blant annet skryter han hemningsløst av maten, som langt i fra bar preg av at det var krig og rasjonering i landet. Hele 8 ganger i løpet av de 3 ukene hadde guttene fått kjøttmiddag. vi formelig hører hvordan han smatter mens han skriver dette.

Klikk på bildet av artikkelen og få opp en lesbar utgave.

Det var Asbjørns tilbakeblikk. Tusen takk!! Er det andre som kan fortelle om tilstandene da de var på Sanitas? Nøl ikke med å ta kontakt.

SANGER FRA SANITAS

Fra Ivan Smith Thorsnes (som du finner i påmeldt-listen fra Nylund skole) har vi fått tre sanger som han husker fra 1950, da han var på Sanitas. Det er ett vers i hver sang, kanskje var det flere (noen som husker mer?), men i hvert fall er det ganske sikkert flere sanger fra andre år, som noen husker. Vi tar med takk imot alle slike bidrag. (Oppgi også melodi, hvis du kjenner den.)

Spesielt er vi på jakt etter sangene som ble sunget på 50- , 60- og 70-tallet. Pelle som var på Sanitas fra 1955 til 57 minnes en sang som han likte, men som han bare husker noen få ord fra. Er det noen som kan hjelpe, så blir både Pelle og vi glade. Det Pelle husker er: "Opp med humøret alle mann, alle mann, sure miner går jo ikke an....." Vi håper å kunne trykke teksten sammen med sangene fra Ivan, nedenfor her.
(Bjørn Jensen har lagt hjernen i bløt og kommet opp med hele sangen (slik han husker den). Har du en annen variant, hører vi gjerne fra deg også. Se sang 4 nedenfor.)

Badesangen som står oppført som nummer 5, har vi fått delvis av Øyvind Ulseth og delvis fra en Aftenbladartikkel. Øyvind har litt lenger tekst enn Aftenbladet og denne teksten er blitt bekreftet av Oddvar Risa, som også har gitt oss nummer 6, 7 og 8.

Sang nummer 1:
Mel.: Där gingo tre jänter i solen.

På Sanitas er det godt å være,
for alle som liker seg der.
Ti ukene bliver så kjære,
dessverre går tiden så fooort.
Der får vi fisk og kjød,
og melk og havragrød.
Og der er det ingen som lider av nød.
forstår du det, min venn,
at hvor du kommer hen,
så lengter du tilbakers
til Sanitas igjen.

Sang nummer 2:

Klokka åtte opp vi står,
ingen er gretne her.
Nattens potte ut vi får,
og så på med klær.
"Gamla" - "Nya" Kem e best?
Det er fotball som er best.
Jobla dia dia då,
jobla di, jobla da,
jobla dia dia då,
jobla dia då.
Falleri fallera,
fallerallalalla la.

Sang nummer 3:
Godnattsang etter at vi hadde lagt oss. Læreren synger med oss.

Kjære Gud Fader i himmelens slott,
takk for i dag, jeg har hatt det så godt.
Har jeg i dag bedrøøvet deg,
da må du, Fader, tilgiive meg.
Send dine engler å passe på,
alle de store og alle de små,
så får jeg sove så rolig og godt,
kjære Gud Fader i himmelens slott.

Sang nummer 4:
Opp med humørert!

Opp med humøret alle mann, alle mann
sure miner går jo ikke an, ikke an
selv om hele verden synes både mørk, lei og trang
går det bedre når man synger dagen lang tra la la
Stavanger hei, Stavanger hei på deg
for husk at smil og munterhet forynger
er man trist fallerallera
blir man optimist fallera
når man er i lystig lag og synger
jobla, jobla, jobla alle stemmer i
jobla, jobla sommers melodi
Stavanger hei, Stavanger hei på deg
for guttane på Sanitas e ude på galei
hei, hei dideli dei, pinochio og jeg, okei!

Sang nummer 5:
Badesang
Mel.: Anna Malena

Sanitas guttar ska' i badet i dag,
me ska' bli reine både framme og bag.
Me ska dokka og ta symmetag,
for sanitasguttar e' det ingen sak.
Sanitas guttar lig'ikkje å vassa i pyttar
Kom og bli med nå
La meg få se nå
Kem så fysst får av seg klenå!

Sang nummer 6:

ÅRDALSSANGEN


Inne mellom trær og tuer
Like under fjellets fot
Der hvor elven lun seg buer
Fjorden midt imot
Bølgeskvulpet mildt mot stranden
Bjelleklang og fossedur i li
I Årdal er det vakre stedet og så synger vi:
Unge vi er og gla’
Jesus vi svarer ja
Løfte vi vil i flokk og leve livet som han sa

NB! Husker ikke 3 siste linjene…men det tror Helge Olsen han vet, og også hvordan sangen fortsetter:

Kjærest av alt på jord
er Jesus og hans ord,
ut i all verden vil vi gå med ordet og

Ute på de fjerne kyster
færdesfolk i fare sto.
Det var liv i last og lyster uten livets ord.
Redingsbåten ut vi skyver
sjøen står om stavnen som en foss
Hele leiren
framfor seiren
SANITAS er oss

Sang nummer 7:
ME LIGE

(Brukte sangen for å bygge opp selvtilliten hos enkelte)

Me lige Tøkken adle mann
Me lige Tøkken adle mann
Me lige Tøkken adle mann
Også jeg-okei
Bravo for vissivissimo,
Bravo for vissivissimo
BRAVO BRAVISSIMO
BRAVO BRAVISSIMO
BRAVO BRAVISSIMO
Også jeg — Okei

Sang nummer 8:
Velkomstsang for komiteen.
Mel.: Gjest Bårdsen
Vi ønsker velkommen til Sanitas,
her ser dere vi har en herlig plass.
For komitèmedlemmer vi derfor i stemmer
et glad og takknemlig: hurra, hurra, hurra.
Vår grind har vi pyntet med blomster og flagg,
for vi har fått dere som gjester i dag.
Vi takker for den ære
at nettopp vi fikk være
på feriekolonien og ha det så bra.

Sang nummer 9:
Gjennom hele landet vårt....

Gjennom hele landet vårt...

Denne sangen var skrevet på tynt gjennomslagspapir på skrivemaskin, slik som man brukte å gjøre før spritduplikatorene, og lenge før datamaskinene, gjorde sitt inntog i vår tilværelse. 5-10 tynne ark med blåpapir i mellom ble satt i skrivemaskinen, så hadde man flere eksemplarer med en gang.



Fra Bjørn Strand har vi fått tilsendt en liten stubb (dessverre uten melodi), som tydeligvis er skrevet av noen som ikke har likt seg så godt på Sanitas. Antakelig har de hatt vansker med å innrette seg etter reglene og fått noen upopulære oppdrag:

Sanitas e ein trøtte plass
for der må me vaska dass!
Og viss me ikkje vaske dass,
får me ekstra sengastraff!
Arne Berg har også kommet med flere innspill til sidene. Blant annet denne sangen fra 1944 som går på melodien "Nylund si fana ska ud å gå"
Det e så deilig med havragrød
sokker og melk jørr an go og sød
Alt det andra me spise e også godt
Me har ingen nau og me leve flott!
Her e me mange
Tynne og lange
som spise oss mette kver einaste dag.
Men det besta av alt e jo havragrød,
med sokker og melk bler an god og sød!
Hvis det va nogen som lengta hjem
va det jo mange som trøstas dem.
Her fekk me vera i fred og ro;
me va jo åtta stykker samtidig på do!
Ei 4-meters dissa
og ingen plass å pissa
på fjelltur te Tonfjell fekk me også gå
Men det besta av alt va jo havragrød;
med sokker og melk blei an god og sød!

SKOLEFERIE? STERKT OPPSKRYTT

Fra Stavanger Aftenblad 25.09.01 har vi sakset mesteparten av en artikkel med denne overskriften, skrevet av Leif Amund Håland. Som det vil framgå av epistelen, var ikke alle like begeistret for feriekolonien Sanitas.Det er nesten som om vi hører Lillebjørn Nilsens vemodigvakre sang fra feriekolonitiden i Oslo: "Stilleste gutt på sovesal 1".

Kanskje noen kan gi oss et innblikk i feriekoloniens mer trivelige sider, for bildene fra Sanitas forteller en mye lykkeligere historie, og bilder lyver vel ikke?

" Hvert år begynte skoleferien med at vi ungene på Nylund, Storhaug og johannes marsjerte ned til Domkirken, der prosten plaget oss med religiøse spørsmål en times tid.

Det gjorde ingenting, for nå skulle det gå to hele måneder før vi så trynet på klasseforstanderen igjen.

Men, altså etter Domkirken var det ferie. Jeg var den eneste av oss ungene på Midjord som ikke hadde en far som jobbet i en bedrift med bedriftshytte. Feriekolonien Sanitas i Årdal var derfor mitt feriested. Der var det aldri kjensfolk, og etter noen dager begynte jeg å lengte hjem.

Men det var tomt i gata. Og søstera mi var dratt til Duedalen på Fogn, der jentene hadde feriekoloni. Hun var andre generasjon der, for mora mi hadde fast tilhold i Duedalen da hun var jentunge. Figved’en hadde foreldre med egen hytte, men så var familien da også innflyttere på Midjord. Jeg bestemte meg tidlig for to hovedmål her i livet: Fast jobb og egen hytte. Begge deler mistet imidlertid all tiltrekning lenge før jeg fylte 20 år.

Jeg fikk mye juling på Sanitas. Inne på området var det et sted vi kalte for "Slåssmarkå", og all krangling fikk sin avslutning her. Det var rene, skjære gateslagsmål, med dommer og et begeistret publikum. Når den ene av slåsskjempene lå med tennene i graset, eller begynte å grine, blåste dommeren kampen av.

Jeg kranglet aldri med noen, jeg. Men jeg har alltid måttet slåss likevel, mest av alt fordi jeg aldri har vært i stand til å holde kjeft.

Enkelte ganger var det nok at jeg var til stede. Slåsskamp ble det. Jeg la derfor mye arbeid ned i ikke å være til stede.

En av lærerne syntes synd på meg og lånte meg en bok. Det var en voksenbok, og jeg forstod ikke et døyt. Men fordi jeg gjerne ville glede den snille læreren, gjorde jeg som om jeg leste.

-Se på Håla’en. ‘An leeese! tror du at du e bere enn vanlige folk, du, ropte de andre guttene på sovesalen. Og så fikk jeg ny juling på slåssmarkå dagen etter. Jeg burde jo ha visst bedre enn å lese, selvfølgelig. Så det var nok min egen feil at jeg fikk juling.

Vi var innestengt på feriekoloniens område og fikk bare nyte friheten hver gang noen av bøndene rundt omkring i Årdal trengte jordbærplukkere. Vi jobbet til vi stupte, og spiste til vi spydde.

En dag hver sommer kom feriekoloniens styre på besøk, sammen med en journalist fra Aftenbladet, og det var svære greier. Da fikk vi festmat, og lagde ordet VELKOMMEN på taket ved å kjede lønneblader sammen. Vi var likevel glade når styret og journalisten reiste. Det ble i lengden altfor anstrengende å late som om vi trivdes på Sanitas, selv om vi mente at styret fortjente den oppmuntringen, så mye fortjenestefullt arbeid det nedla."

Leif Amund

Det va'kje sånn det va!
(I vaffal ikkje allti.)

Det va litt forstemmande å lese Leif Amund Hålands artikkel med så møje negative opplevelser han hadde hatt. Eg tror, og det har vært min erfaring hos de fleste sanitasguttar eg har møtt siden, at Sanitasoppholdet va stort sett ei kjekke tid.

Når skolen va slutt, sko med forbereda oss te å reise te Sanitas. Dagen før måtte med vaska oss reine i badestampen i kjellaren. Avreisedagen va og et høydepunkt, for då fekk med gå på Omegns kafe på Bagarbryggå å spisa kjyddkagemiddag. Det va stort å spise middag på kafe. Forventningsfodle reiste me med Årdalsfjord samen med andre folk og krøtter, å turen tog 4,5 te 5 timar. Me marsjerte i samla flokk opp te Sanitas, og der hilste med på betjeningen med bestyrinnen i spissen. På 50- og 60-talet va det fru Helgesen og fru Malmin så styrte det mesta. Av lærere hadde med bl.a.Ree'n fra Kampen, Lindahl, Sjølingstad, Dahle og Thime.

Eg huske ein spesielle ting om lærar Ree. Når han fekk den fysste kaffikoppen, satte han den fra seg på kjykkenbenken. Der sko an stå, å ingen fekk vaska den så lenge oppholdet varte.

Å beskriva oppholdet kan vera så mangt for mange. Me lerte iallfall å reie opp sengene våre, sjøl om det de fysste årå ikkje va så lett med halmen. Med sto opp klokkå åtta, Me va inndelte i 5 langbord, kor kvert bord hadde et dyranavn. Det va konkurranse mydlå bordene om kem så sadd roligast, og kem så spiste opp maden. Va der någen på bordet så ikkje klarte å spisa opp, va det bara å langa tallerken øve te de andre på bordet, å så blei tallerken tomme. Det besta bordet fekk stjerna. Dette gjaldt under adle måltider.
Om dagene ellers var der alltid någe å finne på. Någen spelte møje fotball, någen disste enten på seksmannsdisså eller på tomannsdisså. På tomannsdisså blei der konkurrert om å setta lengderekord. Då måtte me stå å dissa å fekk så store fart at me va høgt oppi trenå på det høgaste. Der blei spelt krokket, og någen øvte te idrettsdiplomen. Någen høydepunkter va der kver dag. Det va spesielt å få vera med enten i postgjengen eller i kaigjengen så skulle henta dagens varer inkludert pakkar hjemmafra. Någe mindre kjekt va det å ble tatt ud te å henta melkå på meieriet i sekstiå på morningen.Me hadde og ein liden tur ner te an Jordber-Lars med sydrå han sko få te hynså. Eg tror han spiste litt sjøl og.

Någen fekk i oppgave å skrella poteter te middag. Det va ein heile vaskestamp.

Nere med vatnet va halvtaket med klesgrytå. Der blei der kokt kler, å så måtte me sjøl skrubba skitne dongribukser med grønnsåba oppå trebryggå. Ein sjelden gang fekk me lov å bada i vatnet, sjøl om bonden Edvard ikkje likte det så godt. Någen tog faktisk symmeknappen og. Det e ikkje rektigt så han Leif Amund skrive at me va innestengde heila tiå. Någe så va kjekt va når me fekk ver med nabobonden å hesja på staur. Tungt arbeid, men kjekt. Der fekk me mellommat og saft.

I fint ver dro me ofta ut på tur for å bada, enten opp i det kalda vatnet(Trodlatysdal), eller oppi kulpen i elva oppfor kjerkå. Andre badeplasser va Riskedalsvatnet nerfor kjerkå, i Smith-elvå eller i sjøen med siå av laksaelvå. Med drog i 2 rekker og bar esker med mellommad mydlå 2 stokkar, å så sang me Sanitassangar.

På slutten av oppholdet kom komiteen på besøk med brus å is, å så måtte di spele fotballkamp mod Sanitaslaget. Siste lørdagen va det avslutningsfest. Då delte leraren ud alt snopet han hadde konfiskert i pakkane ongane fekk hjemmefra, å så fekk det bordet som hadde oppnådd mest stjerner påskjønnelsen.

Itte oppholdet kom med hjem brune og friske, passeligt velfødde itte å ha spist sunne 50-tallskost med fisk og kjød, melk og havragrød.

I det stora å heile et sunt opphold.

Når me va fornødde med lerareren eller personalet, kom der som regel ei lidå sangstrofa som lød for eksempel sånn:

Me lige fru Malmin adle mann,
me lige fru Malmin adle mann, også jeg
bravo for vissivissimo, bravo for vissivissimo,
bravo for vissimo, bravo for vissimo,
bravo for vissimo, osså jeg ,okei.

Bjørn Jensen

Denne tavlen, som ble vist i et TV-program på TV-Vest satte prossen med nettsted og tur igang (Se siden "Komiteens arbeid).

Tavle

Kanskje vekker disse drikkekrusene minner hos noen av dere?

Krus

Om dette ble regnet som en hedersjobb eller var rent "straffearbeid", vites ikke, men skoene skulle i alle fall tas godt vare på.

Skopuss

Her ser vi noen stolte gutter sammen med to damer fra betjeningen. Det er tydeligvis tid for litt hagearbeid eller luking, ser det ut til.

Hagearbeidere?

Sanitashuset slik det tok seg ut for oss gutter.

Sanitashuset, slik det var

Mange forskjellige oppdrag fikk vi i løpet av de 3 sommerukene, og mye gav oss nyttig lærdom for livet. Her får vi veiledning i å vaske våre egne klær. Dette var før vaskemaskinene gjorde sitt inntog i hjemmene.

Klesvask

Copyright ©2005 Sanitastur.com admin login ›